Skarlagen måne over svartblå trær,
Ulver jager i stjernenes vær.
Blod i snøen, en skygge som ler,
Døden danser der sorgen er nær.
Frosne daler, en hyl fra sør,
Valpen stirrer – men ingen som hør.
Isblå rop i det mørkeste sinn,
Alene blant røtter, i kuldens skinn.
Gråe skyer over graven min,
Stille regn slår som kald disiplin.
Livets gnist – en rusten ild,
Alt jeg var, er nå blitt vilt.
Gjennom barken hvisker tidens pust,
Alt blir støv, og alt blir rust.
Men under stjålne drømmers bøn,
Synger ulven om den siste lønn.
Post #11
473